top of page

BOKEN SOM HETER ANBEFALINGEN – BÅDE TIDLØS OG AKTUELL?

Et kort tilbakeblikk – tredelingen av makt i styret

Før i tiden havnet man i gjeldsfengsel dersom man gikk konkurs. Da ble risikoviljen liten, og verdiskapningen deretter. Så kom ansvarlige selskap. Noe som gjorde at man kunne gå fri for konsekvensen av å påføre andre tap – med mindre man gjorde noe ulovlig.


Ansvarlige selskaper i form av AS er opprettet av samfunnet for å øke investeringsviljen og verdiskapningen. Men for å lykkes med dette, kunne en ikke slippe alt løs. En måtte «henge bjeller på katten» - ha et lovverk, slik at «noen» kunne stille til ansvar ved ulovligheter. Og «noen» - det ble styret.


Styret er ikke bare eiernes verktøy, men også samfunnets. Og da kan vi like godt slå fast at styret ikke bare skal ta direktiv fra eierne, men like mye fra loven (samfunnet) og sist og ikke minst – agere ut fra eget initiativ og skjønn. Husker du denne tredelingen av makt i styrerommet – samfunnet, eierne og deg selv – er mye vunnet.


Men dette er ikke statisk. Samfunnet utvikler seg i rasende fart, og da nytter det ikke med gårdagens kunnskaper. En må ha inneha dagens og morgendagens. Og hva slags dynamikk er det i samfunns- forretnings- og arbeidsliv som vi må henge med i?


Her kommer noen eksempler på stor dynamikk som skaper trusler og mulighetene, og bokens fokus på det samme:


Trender i økonomistyring og kontroll


Et kort, historisk tilbakeblikk, viser:

  1. Først kom bank-krisen på slutten av 80-tallet, og som gjorde av bankene måtte styrke sin egenkapital

  2. Så kom Enron-skandalen på tidlig 2000-tall, og som ble viktig for omforming av det internasjonale lovverket, og skjerpe opp revisor-ansvaret. En gjorde det vanskeligere med manipulasjon av regnskaper for å pynte på resultater og selskapsutvikling

  3. Og så kom finanskrisen som satte en stopper for spekulative investeringer etter pyramidespill-metoden


Alt dette hadde stor innvirkning på rammeverk, forretningsskikk og etikk, habilitet, kultur og styring av virksomheter over hele verden.


Punktene over kan for enkeltbedrifter relateres til det å ha en buffer (1.), korrekt rapportering (2.) og ha god risikostyring (3.). Alt med styring, oversikt og kontroll, omtales direkte og indirekte flere steder og med ulike vinkler i denne boken.


Kapitler som er aktuelle i denne sammenheng er «rollebevissthet i styret», «styrets ansvar for virksomhetens kultur», «habilitet i styret» og «økonomisk kontroll og compliance».


Og Ikke bare for å ha kontroll, men for å kunne utnytte mulighetene som alltid oppstår når ting forandrer seg. Dette er tema som er evig aktuelle, og viser at boken favner om allmenne problemstillinger aktuell til alle tider, og ikke bare dagens uoversiktlige og skriftende omgivelser.  


Bærekraft i skiftende fokus

Flere og flere forstår at natur, - klima og miljøkrisen krever mer ansvarlige selskaper med hensyn til klima og miljø og rapportering i den forbindelse – inklusive personvern og sosialt ansvar i egen verdikjede.


Også her er etikk og bedriftskultur en viktig bærebjelke. Man slipper ikke lengre unna med å «grønnvaske» bedriften, men må ta problemene og utfordringene på alvor. På dette området har EU gått foran, og gått så langt at mange mener det bremser Europas konkurransekraft i alt for stor grad.


Dette har EU tatt inn over seg, og dermed svinger pendelen et godt stykke tilbake. Men som alle vet – problemet blir ikke borte av den grunn, og fortsatt er det slik at den som ikke henger med i det grønne skiftet, ikke lengre henger med. Farten av grønn omstilling er senket og mindre regelstyrt, men hver og en bedrift virker å ha våknet, og nasjonale og til en med kommunene og byene i Norge har sine egne ambisjoner, mål og tiltak.  


Hva som gjelder og hvordan utfordringene kan håndteres, kan en lese mer om i kapittelet om «bærekraft» og om «styret og personvern». Ikke tillat deg og bedriften å være den siste i klassen som lærer og som innretter seg etter dette. Da er ikke bare læreren som gir deg ekstra og nedsatt karakter, men dine med-elever og deres venners venner også.


Og kanskje blir du til og med utvist fra det gode selskap - må legge ned.

Og i motsatt ende – utnytte den langsiktige og unngåelige, grønne omstillingen til å komme i front og oppnå markeds- og forretningsmessige fordeler.   

 

Big Tec som er problem – og AI som raser fram

Og opp i det hele seiler Big-tec som tar styring over data i verden, og binder oss opp mot amerikanske selskaper.  Tec-selskaper med like store budsjetter som et gjennomsnitts-land. Og på toppe av det igjen – KI, og som mange eksperter på området mener kan bli en like farlig trussel som faren for atomkrig ble etter at atombomben var tatt i bruk som forsvars- og krigs-strategi.


En slik teknologi blir fort en trussel i hender på personer, selskaper og myndigheter som kaster alle rammer og begrensninger over bord - i sin streben etter å bli rikest og mektigst – inklusive å ha kontroll på alt og alle, bli sterkeste krigsmakt osv.


Men heldigvis bor vi vi i et hjørne av verden som reguleres og beskyttes av EU-direktiver. Noe vi har følt til tider er som hår i suppen, men som når det gjelder AI-reguleringer og begrensninger for Big -Tec, kan bli vår redning. Ikke globalt, men i vår del av verden, og i demokratiske land. En global regulering kan vi bare håpe på.


Men denne kampen vil koste – også innen SmB. Vi må tilpasse oss EU – samtidig som vi jobber mer å frigjøre oss fra løsninger og systemer som binder, utnytter og overvåker oss. Ikke bare som land, men som næringer og enkeltbedrifter også. Og da kan vi ta i bruk AI for alt den er verd. Vi kan redusere tidsbruk på de mest repetative og mer administrasjoner operasjoner, og bruke ressursene til mer framtidsrettet forvaltning, og utvikle verdier på en samfunnsmessig og verdiskapende måte – ikke minst få mer tid til god kundebetjening og personal-håndtering.     


Stoff om dette finner du flere steder, men først og fremst under kapitlene «digital sikkerhet i styrerommet» og «styrets ansvar for strategisk retning» og styret og personvern.           



Fremveksten av nye rettigheter for kunder, borgere og ansatte

I vårt samfunn vedtas det stadig nye lover, og det arbeides fram avtaler som gir rettigheter og plikter for partene i samfunnet. Samtidig ser vi at vi har en stat og en offentlighet som har vokst seg stor og sentralisert. Og vi bevilger oss rettigheter som gir et voksende statsbudsjett, da vi ikke er like flinke til å omstille og kutte som å bevilge. Men det må vi bli – trolig både som samfunn, som virksomheter og som enkelt-individer.


Samfunnsutviklingen med stadig færre ansatte kontra trygdede, gjør at vi må stille om og øke vår produktivitet. Den samme trenden ser vi når det gjelder beredskap og sikkerhet. Ressursbruken vil øke, men ingenting kan vokse inn i himmelen. Det må prioriteres sterkere.   


Og da blir det slik at de virksomheter som er avhengig av offentlig støtte, må forberede seg på å måtte takle reduserte bevilgninger. Og de øvrige i vårt samfunn, må ta utfordringen med å delta i det å bidra til denne omstillingen. Både i det å skaffe inntekter til landet, men ikke minste det å få mer ut av hver krone, hver ressurs og hvert menneske. Men på en bærekraftig måte - også for individet.  


Vi må nok regne med å vende tilbake til at lønnsvekst må kobles mot produktivitetsvekst, og at bevilgende goder til ansatte og eiere, samt borgere, ikke bare kan hentes inn gjennom økte priser og skatter. Vi er allerede inne i en pris- og kostnadsspiral som må dempes – moderasjon og kostnadseffektivitet vil være en utfordring for de fleste bedrifter.


De kapitler i boken som har dette i fokus, er kapitlene «politisk oppnevnte styremedlemmer», «økonomisk kontroll og compliance» og «styrets ansvar for strategisk retning». Men også det med det med alles rettigheter for innsyn i og andres kontroll med mine og dine data. Styrets ansvar er klart. Mer å lese om dette er å finne i «styret og personvern».


Ansvaret for strategiske retning er nevnt her fordi ikke noe er så strategisk krevende som å omstille seg til trangere rammer, da det krever beslutninger som ofte er upopulære. Beslutninger og tiltak som ikke vil bli gjennomført på annet vis enn gjennom sterk styring, kombinert med tillitsbasert dialog mellom ansvarlige og berørte parter. 


Og da beveger vi oss inn på den tillitsbaserte dialogen som et av styrets viktigste verktøy når endringer, omstilling og utvikling i virksomheten er ønskelig og nødvendig – se neste avsnitt.     


Økt polarisering og krevende dialog

Det internasjonale samfunn og borgere innad i mange land er blitt betydelig polarisert. Dette gjør at retorikk og språkbruk blir hardere, og dialogen mindre effektiv. Vi snakker høyere og provoserer mer, og får tilsvarende tilbake.


Dersom dette kryper inn i generalforsamlinger og styre-rom, har vi en stor utfordring. Det må være et poeng med å være rollebevisst, følge habilitets- og varslingsreglene og bygge god bedriftskultur. Men det poenget forsvinner dersom makten rår og overstyrer den balanserte forvaltning og styringen knytter til å ivareta eier-, ansatte-, kunde- og samfunnsinteresser i balanse.


Denne boken omtaler viktige aspekter ved bedriftenes utfordringer i vår tid, der mange og motstridende interesser skal ivaretas, og det mens det hele skifter og endrer seg raskt. 


De kapitlene i boken som kan representere en motgift til økt polarisering og konflikt, er kapitlene «tillitsbasert dialog og samspill», «ytringskultur og varsling» og «mangfold». Mangfold i styret fordi vi trenger ulike perspektiver på hvordan komplekse og sammensatte problemer og utfordringer skal håndteres.


Det å etterleve gode spilleregler i saksbehandling og i kommunikasjon, er nødvendig for å unngå splittelse mellom ulike parter og interessenter.


Videre omhandler dette sentrale området også det å forebygge mangel på forståelse på tvers av sektorer og næringer, men også innad i bedriftene, innad i styret og i øvrige styrende, ledende og rådgivende organer og funksjoner. Styret kan være en krumtapp i dette.


Les også disse kapitlene, og bli klok!   


 
 
 

Kommentarer


bottom of page